<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:xeed="urn:xeed"><channel><title>TunMedia</title><link>http://www.gardsplassen.no</link><pubDate>Fri, 03 Sep 2010 23:19:53 GMT</pubDate><generator>umbraco 4.0 beta</generator><description>Tun RSS feed</description><language>en</language><item><title>Dobler erstatningen til kriserammede bønder</title><link>http://www.gardsplassen.no/gaardsdrift/2010/08/01/dobler-erstatningen-til-kriserammede-boender.aspx</link><pubDate>Fri, 03 Sep 2010 12:03:10 GMT</pubDate><guid>http://www.gardsplassen.no/gaardsdrift/2010/08/01/dobler-erstatningen-til-kriserammede-boender.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<div>Dårlig vær med mye nedbør og mye tele i bakken har ført til
total svikt i avlingen for bønder flere steder i Troms. Dette har
ført til at bøndene har fått store utgifter til innkjøp av ekstra
fôr til buskapen.</div>

<div>Nå dobler derfor departementet erstatningssatsene for de
bøndene som er rammet av værforholdene. Landbruksminister Lars
Peder Brekk (Sp) mener nemlig at det ordinære regelverket ikke gir
bøndene nok kompensasjon for sine økte utgifter.</div>

<div>- Dette er ekstraordinære tiltak i en ekstraordinær situasjon,
sier Brekk.</div>

<div>Det er Norges Bondelag som i forbindelse med
jordbruksforhandlingene har blitt enig med Landbruks- og
matdepartementet om den ekstraordinære støtten. (©NTB)</div>
]]></content:encoded></item><item><title>Tror melkesamdriftene vil bryte sammen</title><link>http://www.gardsplassen.no/rammebetingelser/2010/08/01/tror-melkesamdriftene-vil-bryte-sammen.aspx</link><pubDate>Thu, 02 Sep 2010 22:29:11 GMT</pubDate><guid>http://www.gardsplassen.no/rammebetingelser/2010/08/01/tror-melkesamdriftene-vil-bryte-sammen.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<p>Daling sier til <a href="http://www.t-a.no/">Trønder-Avisa</a>
at det ikke er til å underslå at enkelte melkeprodusenter, spesielt
på Jæren, prøvde å tøye regelverket med å ta inn ikke-aktive
medlemmer i samdriftene.</p>

<p>- Dette var litt av bakgrunnen for at Sponheim i 2004 fikk
gjennomslag for å fjerne aktivitetskravet i samdrift. Uten
aktivitetskrav er det heller ikke grunnlag for ekstra
driftstilskudd for medlemmene. Dette ble derfor fjernet for nye
samdrifter og kraftig nedtrappa for eksisterende samdrifter. Dette
er også grunnlaget for at mange samdrifter har følt seg snytt i
årene etterpå, sier Daling.</p>

<p>Fra 2004 var det en kraftig utvikling av antall samdrifter.
Mange av disse samdriftene er samdrifter uten aktivitetskrav -
altså én eller flere aktive deltakere og én eller flere som har
arbeid utenfor samdrifta. Samdrift uten aktivitetskrav har vært en
enkel måte å skaffe seg større produksjonsgrunnlag på.</p>

<p>- Mange gikk inn i samdrift for å bevare melkekvoten på bruket.
Salg av kvote stenger for mulighetene for neste generasjon, sier
Daling Trønder-Avisa.</p>
]]></content:encoded></item><item><title>Russland forlenger eksportforbudet av korn</title><link>http://www.gardsplassen.no/mat-og-marked/2010/08/01/russland-forlenger-eksportforbudet-av-korn.aspx</link><pubDate>Thu, 02 Sep 2010 22:23:22 GMT</pubDate><guid>http://www.gardsplassen.no/mat-og-marked/2010/08/01/russland-forlenger-eksportforbudet-av-korn.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<div>Eksportforbudet ble innført tidlig i august og skulle i
utgangspunktet gjelde ut året. Men torsdag kunngjorde statsminister
Vladimir Putin at det russiske landbruket ikke skal få selge korn
til utlandet før etter neste års avling.</div>

<div>Tørken i sommer har ødelagt rundt en firedel av kornavlingene
i Russland. (©NTB)</div>
]]></content:encoded></item><item><title>Stadig mer tømmer i skogen</title><link>http://www.gardsplassen.no/gaardsdrift/2010/08/01/stadig-mer-toemmer-i-skogen.aspx</link><pubDate>Tue, 31 Aug 2010 14:26:39 GMT</pubDate><guid>http://www.gardsplassen.no/gaardsdrift/2010/08/01/stadig-mer-toemmer-i-skogen.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<p>For første gang inngår også skog over barskoggrensa i det totale
tømmerkvantumet. Av det totale tømmervolumet står 749 millioner
kubikkmeter på det produktive skogarealet.</p>

<p>I følge Statistisk Sentralbyrå var den totale årlige tilveksten
på nesten 24,8 millioner kubikkmeter i 2009. For fjerde år på rad
viser beregningene en liten nedgang i den årlige tilveksten.
Tilveksten tilsvarer om lag 50&nbsp;prosent av Norges
klimagassutslipp.</p>

<p>- Disse tallene viser at vi har gode muligheter for økt
bærekraftig uttak av tømmer og økt trebruk, sier landbruks- og
matminister Lars Peder Brekk. - Skogbruket må også prioritere økt
skogplanting etter hogst, noe som har stor betydning for skogens
klimabidrag og skogproduksjon for fremtiden, sier Brekk i følge
departementets egne sider.</p>

<p>Tallene fra Landskogtakseringen viser også at skogarealet øker
og en høyere andel med lauvskog.</p>
]]></content:encoded></item><item><title>Kan felle 19 bjørner i høst</title><link>http://www.gardsplassen.no/gaardsdrift/2010/08/01/kan-felle-19-bjoerner-i-hoest.aspx</link><pubDate>Tue, 31 Aug 2010 11:00:15 GMT</pubDate><guid>http://www.gardsplassen.no/gaardsdrift/2010/08/01/kan-felle-19-bjoerner-i-hoest.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<div>Direktoratet åpner for lisensfelling av 14 bjørner&nbsp;i fire
rovviltregioner hvor det er en nasjonal målsetting om en fast
bestand av bjørn. I tillegg gis det tillatelse til felling av fem
bjørner i andre regioner.</div>

<div>- Det åpnes kun for felling i de områder der det ut fra
regional forvaltningsplan ikke skal legges til rette for yngling av
bjørn, understreker seniorrådgiver Knut Morten Vangen i
Direktoratet for naturforvaltning.</div>

<div>Lisensfelling er ikke ordinær jakt. Det er et virkemiddel for
å regulere bestanden, og dermed forhindre framtidige skader på
bufe. Bare de som er registrert som lisensjegere i
jegerregisteret&nbsp;kan delta.</div>

<div>I 2009 ble det skutt ni bjørner av en kvote på 18 i løpet av
perioden for lisensfelling. Det var ny rekord. (©NTB)</div>
]]></content:encoded></item><item><title>Flere leide hytte i Norge</title><link>http://www.gardsplassen.no/gaardsdrift/2010/08/01/flere-leide-hytte-i-norge.aspx</link><pubDate>Tue, 31 Aug 2010 10:34:04 GMT</pubDate><guid>http://www.gardsplassen.no/gaardsdrift/2010/08/01/flere-leide-hytte-i-norge.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<p>Denne sommeren har etterspørselen etter hytter i Norge økt med
ni prosent sammenlignet med sommersesongen i fjor, viser nye tall
fra Novasol, som er størst på hytteutleie i Europa.</p>

<p>- Til sammen har vi formidlet bestillinger på godt over
10&nbsp;000 hytteuker, eller om lag 400&nbsp;000 gjestedøgn. De
tyske turistene står for over halvparten av bestillingene, sier
Torbjørn Fredman, sjef for Novasol i Skandinavia.</p>

<p>Nederlenderne er den nest største gruppen leietakere, mens
danskene følger på tredjeplass.</p>

<p>- Utlendinger som leier hytte i Norge er opptatt av natur,
fjorder og fjell. Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og
Romsdal har vært på popularitetstoppen i sommer, sier Fredman.</p>

<p><strong>Mange gjengangere</strong></p>

<p>Mange av turistene kommer igjen år etter år, og bestiller den
samme hytta.</p>

<p>- En tysk familie har vært her i 25 år. Det begynte med en uke
eller to. Nå leier de opp til åtte uker, så barna deres har jo hatt
store deler av barndommen og ungdommen sin i traktene her, sier
Johannes Høva, som driver utleie av tre hytter i Nesbyen i
Buskerud.</p>

<p>En god del av gjestene har med sykkel og er aktive i ferien.</p>

<p>- De setter pris på ren luft og uberørt natur. De senere årene
har flere av gjengangerne også kommet tilbake på vinteren, for
eksempel for å feire jul og nyttår, sier Høva.</p>

<p><strong>Enkel sjarm</strong></p>

<p>Også de helt enkle hyttene har sin tilhengerskare. En liten,
avsides hytte i Haltdalen i Sør-Trøndelag uten innlagt vann og
strøm er blitt selve ferieparadiset for et par fra Tyskland. De har
leid den et par uker årlig siden midt på 1990-tallet.</p>

<p>- Den enkle, gammeldagse hyttesjarmen er fortsatt ettertraktet.
Her kan gjestene fiske og se masse ville dyr. Mange har fått øye på
elg fra kjøkkenvinduet. Det synes jo utlendingene er stor stas,
sier utleier Kari Flatberg.</p>

<p>Hun merker at det er stor etterspørsel etter slike
opplevelser.</p>

<p>- Hytta har vært utleid mesteparten av sommeren. Mange av
gjestene sier de finner roen her, uten den materielle standarden de
er vant til hjemme i husene sine, sier Kari Flatberg.</p>

<p><strong>Gode hagemøbler</strong></p>

<p>Allikevel er det mange som setter pris på god komfort, ikke
minst på uteplassen foran hytta.</p>

<p>- Kvaliteten på hagemøblene vi har på hytta kan jo variere en
del, og på dette området er det mange av gjestene som har høye
krav, sier Torbjørn Fredman.</p>

<p>Novasol supplerer nå hytteinformasjonen med et eget symbol for
ekstra gode hagemøbler.</p>

<p>- Dette vet vi mange er opptatt av. Symbolet blir å se i de
første katalogene allerede neste år, sier Torbjørn Fredman.</p>
]]></content:encoded></item><item><title>Kyllingkrig mellom Nortura og Cardinal Foods</title><link>http://www.gardsplassen.no/mat-og-marked/2010/08/01/kyllingkrig-mellom-nortura-og-cardinal-foods.aspx</link><pubDate>Mon, 30 Aug 2010 22:48:56 GMT</pubDate><guid>http://www.gardsplassen.no/mat-og-marked/2010/08/01/kyllingkrig-mellom-nortura-og-cardinal-foods.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<div>- Bakgrunnen for kontrollen er at tilsynet ønsker å få
stadfestet eller avsannet en mistanke om samarbeid i strid med
konkurranseloven, opplyser Konkurransetilsynet. Det er Nortura som
har koblet inn tilsynet.</div>

<div>Nortura eier slakteriet Nærbø Kyllingslakt (NKS) sammen med
Jærkylling AS, et datterselskap av Cardinal Foods. Forklaringene på
det som nå utspiller seg, er svært sprikende. Tilsynet avla mandag
uanmeldte besøk hos begge selskaper.</div>

<div>Jærkylling har stor suksess i kyllingmarkedet. Morselskapet
Cardinal Foods har ifølge egne tall en markedsandel for hvitt kjøtt
på rundt 42 prosent og kaprer stadig nye.</div>

<div><strong>Påstand mot påstand</strong></div>

<div>Nortura sier i en pressemelding at de har bedt om bistand fra
Konkurransetilsynet og at razziaen kun dreier seg om
«bevissikring».</div>

<div>Administrerende direktør Torfinn Prytz Higdem i Cardinal Foods
mener Nortura ønsker å hemme konkurransen i det norske
kyllingmarkedet. Han hevder at Nortura skjærer ned på egen
produksjon, samtidig som de nekter å levere nok råvarer til Nærbø
Kyllingslakt.</div>

<div>Jærkylling og Nortura etablerte i 2001 selskapet Nærbø
Kyllingslakt for felles slakt av kylling som skulle videre til
foredlingsanleggene. Ifølge Cardinal Foods, Jærkyllings morselskap,
skulle Nortura sørge for all leveranse av kylling, siden Jærkylling
ikke kunne bygge opp egne produsenter.</div>

<div>Nå har samarbeidet gått i stå, og partene møtes i Jæren
tingrett i oktober. Jærkylling mener at Nortura bryter avtalen om å
levere tilstrekkelige mengder med slakteklar kylling for at
produksjonen ved NKS kan nyttes fullt ut.</div>

<div><strong>Nortura meldte seg</strong></div>

<div>I pressemeldingen skriver Nortura at det under forberedelsene
til den kommende rettssaken er framkommet opplysninger om at det
over tid har utviklet seg et samarbeid mellom eierne i Nærbø
Kyllingslakt som kan være i strid med konkurranseloven.</div>

<div>- Vi har lagt fram saken for Konkurransetilsynet og bedt om en
vurdering av dette. Nortura skal til enhver tid opptre pålitelig og
innenfor loven, sier kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i
Nortura.</div>

<div>Selskapet skriver at siden de på eget initiativ forela saken
for Konkurransetilsynet, er de innvilget straffrihet.</div>

<div>Cardinal Foods samarbeider også fullt med tilsynet.</div>

<div>- Vi utleverer all nødvendig dokumentasjon. Slik vi ser det,
er Norturas initiativ overfor konkurransemyndighetene et forsøk på
å komme seg unna forpliktelsene om leveranser av slakt til
Jærkylling, sier direktør Higdem. (©NTB)</div>
]]></content:encoded></item><item><title>Færre villsvin i norske skoger </title><link>http://www.gardsplassen.no/gaardsdrift/2010/08/01/faerre-villsvin-i-norske-skoger-.aspx</link><pubDate>Mon, 30 Aug 2010 08:01:00 GMT</pubDate><guid>http://www.gardsplassen.no/gaardsdrift/2010/08/01/faerre-villsvin-i-norske-skoger-.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<div>Godt hjulpet av ivrige jegere som vil ha mer å jakte på, har
bestanden av villsvin i Sverige vokst eksplosivt. Nå er trolig
bestanden på 100.000 dyr, og mange har funnet veien over grensen
til Norge.</div>

<div>I Norge er dyret erklært uønsket, og det er ingen
begrensninger i jakten. For tre år siden dukket det første
villsvinet opp i skogkanten i Aremark. Ivrige jegere som er godt
fornøyd med det nye tilskuddet til faunaen, har skutt et hundretall
svin, skriver <a
href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3788324.ece"
target="_blank">Aftenposten</a>.</div>

<div>- Bestanden er mye mindre, sier en av bygdas største
villsvinjegere, Bjørn Bråthen, som forteller at han har skutt få
det siste året.</div>

<div>Noen jegere skylder på hard beskatning, mens de fleste gir den
harde vinteren skylden.</div>

<div>- Vi har ikke tall på antall villsvin i Norge, men i Sverige
har bestanden fått en knekk på grunn av den harde vinteren. Det er
ikke urimelig at det samme har skjedd på vår side av grensen, sier
seniorforsker Erik Lund i Direktoratet for naturforvaltning.</div>

<div>Men han tror bestanden vil ta seg opp igjen.</div>

<div>- Jeg tror tilbakeslaget er midlertidig. På sikt vil
villsvinet trolig etablere seg her i landet, mange områder i Norge
er ypperlig egnet for villsvin, sier Lund. (©NTB)</div>
]]></content:encoded></item><item><title>Matmaktutvalg ber om mer tid </title><link>http://www.gardsplassen.no/mat-og-marked/2010/08/01/matmaktutvalg-ber-om-mer-tid-.aspx</link><pubDate>Mon, 30 Aug 2010 07:08:51 GMT</pubDate><guid>http://www.gardsplassen.no/mat-og-marked/2010/08/01/matmaktutvalg-ber-om-mer-tid-.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<div>- Jeg har ikke sendt den formelle henvendelsen til regjeringen
om mer tid. Men jeg mener det er viktigere at vi får alle kort på
bordet, enn at vi leverer noe som ikke holder mål, sier
utvalgsleder Einar Steensnæs til Nationen.</div>

<div>Han forteller han har en god dialog med landbruks- og
matminister Lars Peder Brekk (Sp), som er ansvarlig for utvalget
sammen med statsråd Rigmor Aasrud (Ap), og statsråd Audun Lysbakken
(SV).</div>

<div>- Dette er en veldig kompleks sak. Det viser engasjementet og
alle henvendelsene vi får. Møtevirksomheten pågår for fullt og
interessen rundt arbeidet vårt er enormt. Nå forventes det at det
kommer klare svar på bordet. Det er også en god del myter jeg tror
må avlives. Da blir det viktigere at vi bruker den tiden vi må, enn
å levere fra oss noe halvgodt, sier Steensnæs.</div>

<div>Han forteller at utvalget har hatt god hjelp i arbeidet sitt
ved å se til flere EU-land der det også pågår et arbeid for å finne
ut hvor verdiskapningen i matvarehandelen tar veien.</div>

<div>Steensnæs-utvalget skal «kartlegge styrkeforholdene, vurdere
utviklingen og foreslå tiltak som ivaretar forbrukernes interesser
med tanke på pris, vareutvalg, kvalitet og tilgjengelighet.
Samtidig skal utvalget også belyse mulighetene for åpenhet og
innsyn i hele matvarekjeden for å sikre tilfredsstillende
samfunnsmessig kontroll».</div>

<div>De fire store, ICA, NorgesGruppen, Rema 1000 og Coop, har nær
full kontroll over nordmenns kjøleskap og matbord med 98 prosent av
markedet. (©NTB)</div>
]]></content:encoded></item></channel></rss>