TunMedia

På feil side av tilskuddsgrensa - taper 345 000 kr

Wed, 10 Mar 2010 08:04:41 GMT

Landbrukstidende treffer han hos kollega Odd Roald Nilsen, femte generasjons gårdbruker ved Sagelvvatn i Balsfjord. Begge er bekymret for framtida til Nord-Norges største landbrukskommune.

- Tine-prosjektet Melk i framtida har spurt balsfjordbøndene om deres planer for framtida, og svarene er ikke mye å juble for. I dag har kommunen 94 gårdsbruk i drift, inkludert geit. I løpet av noen år kan det i verste fall være bare 30 - 40 bruk igjen. Jeg har inntrykk av at ganske mange ungdommer er interessert i å overta, men vegrer seg på grunn av den dårlige økonomien i næringa. Og her snakker vi om fine, velrenommerte og skyldfrie gårder! Det kan vi ikke sitte rolig å se på, sier Nedrum og Nilsen.

Kul på fjøsveggene

- Hvorfor ser prognosen for Balsfjord som landbrukskommune så dårlig ut?

- Det har nok flere årsaker. Den generelle utviklingen med stadig færre gårdsbruk har også rammet vår kommune, og vil trolig forsterkes dersom det ikke settes inn mottiltak. Mange bygde nye driftsbygninger på 1970-tallet. Nå er det "kul på veggene", men bøndene har ikke råd til nybygg og utstyr. Det er for eksempel ikke investert i en eneste melkerobot i Balsfjord. (Nord for Dovre er det montert ca. 145 roboter). Det er en ganske trøstesløs situasjon i en kommune der 18 prosent av befolkningen direkte eller indirekte jobber med landbruk, sier bonde Odd Roald Nilsen, og legger til:

- Balsfjord kommune har relativt mange industriarbeidsplasser som frister mer enn landbruk. Tine Meieriet Nord og Felleskjøpet Agri har vært her i mange år. Macks Ølbryggeri vedtok i fjor høst at ny fabrikk skal bygges i Nordkjosbotn. Byggeprosjektet gir kommunen 50 - 60 nye arbeidsplasser. Bra for kommunen, men neppe gunstig for rekrutteringen til landbruket, sier Odd Roald Nilsen og Jon Nedrum.

Juster tilskuddsgrensen

- Hva kan gjøres for å få mer optimisme inn i landbruket her nord?

- Jeg mener tida er overmoden for å justere grensene som distriktstilskuddene i dag følger. Min gård ligger ca. 4 km fra sonegrensa som omfatter Nord-Troms og Finnmark. Gårdsdrifta omfatter en melkekvote på 272 tonn, 10.000 kg kjøtt og et areal på ca. 750 dekar. Med gårdsadresse i Alta, ville jeg fått utbetalt ca. 345.000 kr mer i distriktstilskudd. Der er nemlig utbetalingsprisen 79 øre høyere pr liter melk og 60 øre høyere pr kilo kjøtt. Også arealtilskuddet er høyere i Alta enn her i Balsfjord, sier Jon Nedrum, bonde og regnskapsfører.

Naturlig klimagrense

- Hensikten med distriktstilskudd er å utjevne ulikheter i lønnsomheten i produksjonen. Hvorfor bør grensene endres?

- Alta har i all hovedsak samme vekstvilkår som for eksempel Målselv og de beste landbruksområdene her i Balsfjord. Sonegrensen for denne type distriktstilskudd bør etter min mening utvides sørover til Lofotodden og Saltfjellet, som på mange måter markerer en naturlig klimatisk grense. Det er vel neppe tilfeldig at prisen på innsatsmidler som kraftfôr og kunstgjødsel er lik i dette området, sier Nedrum.

Skap framtidstro

- Hvem skal betale merkostnadene dersom grensen for tilskudd til areal, kjøtt og melk utvides?

- Staten sparer enorme beløp på etablering av samdrifter og nedlegging av bruk over hele landet. Norge har i dag om lag 2000 samdrifter som i gjennomsnitt har tre eiere. Jeg har regnet ut at staten årlig sparer ca. 240 millioner kr i distriktstilskudd og feriepenger. Tar man med nedlagte bruk i tillegg, snakker vi om milliardbeløp. Bruk litt av disse midlene til å bedre økonomien for dem som fortsatt har tro på norsk landbruk, sier Jon Nedrum.

- Mange bruk legges ned også i Nord-Troms og Finnmark, til tross for landets høyeste tilskudd på kjøtt, melk og areal. Er problemet mer sammensatt enn bare inntekt og tilskudd?

- Det kan være, men jeg mener bestemt at det legges ned forholdsvis flere bruk her enn lenger nord. Jeg har vært bonde i mange år, men aldri jobbet mer og aldri fått så lite igjen økonomisk som i dag. Slik kan det ikke forsette.

Frp-invitt til Bondelaget

Wed, 10 Mar 2010 08:01:37 GMT

Frp-nestleder Per Sandberg sier at partiets kuttpolitikk som innebærer å barbere overføringene til landbruket med 6 milliarder kroner, ligger fast. Men tidsrammer og innretning på kuttene kan diskuteres.

- Å kutte dette beløpet over ett år er ikke godt nok fundert i forhold til konsekvensene. Det kan hende dette er en riktig størrelse, men utvalget må kunne vise at konsekvensene ikke blir for store for landbruket, sier Sandberg til Nationen.

Derfor setter partiet ned et utvalg som skal finjustere kuttpolitikken.

Norges Bondelag har allerede takket nei til invitasjonen om å bli med i utvalget.

- Vi er positive til å komme med råd til Frp. Men det er ikke aktuelt for oss å sitte i et utvalg internt i et parti, sier bondelagsleder Nils T. Bjørke.

Han legger til at et kutt på 6 milliarder kroner ville innebære å legge ned norsk landbruk. (©NTB)

Ny vind over vidda

Wed, 10 Mar 2010 08:13:19 GMT

Reindriftslederen er klar på at det nye fokuset er tjenelig for både reindriften og forbruker. - Reineierne oppnår en større produksjon, og reinkjøttet som tilbys forbrukerne er av ypperste kvalitet, sier han.

Men selv med den nye vinden over vidda, er det gamle tradisjoner som ligger som grunnlag for denne spesialiserte næringen. Tamreinsdriften som vi kjenner i dag er en gammel næring. Akkurat hvor gammel er vanskelig å si. Driften er nevnt i Ottars beretning til den engelske kongen på 800-tallet. Og fra flere helleristninger i Skandinavia, ser man at tamreinsdrift har foregått lengre tilbake i tid.
- All tamreinsdrift foregår i prinsippet likt. Man gjeter flokkene i skog og på vidder, og flytter mellom de forskjellige årstidsbeitene, forteller Oskal.

Åtte årstider
Her i landet er vi stolte av våre fire årstider, men reindriftsåret kan skilte med ikke mindre enn åtte årstider!
Sen vinter, (mars,april) Flokkene er ute på vinterbeitene, og i slutten av april begynner vårflyttingen. Det gjelder å rekke frem til sine kalvingsområder før kalvingen begynner.
Vår,(fra midten av april og mai) Flokken er på kalvingsområdene. Kalvingen starter normalt rundt 1. mai.
Forsommer,(juni) Reinen beiter i vårområdene, og trekker ned mot sommerlandet(høyfjellsområder).
Sommer,(juli) Reinen er oppe på høyfjellet der det er svalest pga varmen. I enkelte distrikt merker reineierne kalvene sine nå, mens andre merker rundt St.Hans tider.
Sensommer,(august) Nettene begynner å bli kjøligere, og reinen begynner å trekke litt ned fra høyfjellet.
Høst, (september,oktober) Reinslaktingen begynner som regel i begynnelsen av september, kalver merkes, og man begynner å trekke mot høstbeitene. Når slaktetiden begynner har reinen høyeste kjøttfylde, og kvaliteten på kjøttet er veldig høy. Siste del av høsten er brunsttid for reinen, og det er ett opphold i slaktingen.
Tidlig vinter,(november,desember) Flokkene skilles. Slakting pågår, og man er inne på høst-tidlig vinter beitene. I denne perioden slaktes mesteparten av kalven som skal slaktes. Det er flere grunner til at ikke alle slakter kalven tidligere, det ene er vektøkning fra september til november, og det andre er driftsmessige forhold. Hvis kalven slaktes tidlig vil simlene vende tilbake til området der kalven ble tatt ut, og dette vil skape problemer hvis en holder på med å flytte reinen til andre områder.
Vinter,(januar,februar) hver siida er inne på sine vinterbeiter. Noen foretar etterslakt.

- En fantastisk råvare
- Reindriftsnæringa har de siste åtte-ti årene hatt fokus på å ha en større verdiskapning i næringa, av det vi produserer. Mindre samiske slakte- og produksjonsbedrifter har vokst frem, og dette har satt større fokus på kvalitet i hele verdikjeden for rein. Reinkjøttet har hatt god kvalitet hele tiden, men fokuset næringen selv har vil høyne kvaliteten enda mer, sier reindriftsleder Oskal, og får støtte av mat- og landbruksminister Lars Peder Brekk. - Det er få, om noen kjøttslag, som har en slik historie å fortelle som reinkjøttet, sier statsråden. - Reindriften som næring har mange positive elementer i seg. Den representerer en god og fornuftig ressursutnyttelse i marginale fjell- og utmarksområder. Den bidrar til et næringsmessig mangfold, og den er en sentral bærer og videreutvikler av samisk kultur. I tillegg gir den forbruker en fantastisk råvare, skryter Brekk.

Fra vidde til bord
Forbrukerne nyter godt av en lang slaktesesong, og en råvare som skiller seg noe ut fra andre når det gjelder oppbevaring. - Reinkjøtt er et av de kjøttslagene som tåler frysing best. Kvaliteten svekkes ikke ved frysing, noe som gjør at vi finner godt reinkjøtt i både ferskvaredisken og i frysedisken i store deler av året, sier markeds- og utviklingssjef Even Nordahl ved Opplysningskontoret for kjøtt. - Reinkjøtt, uansett om man velger skav eller steik, er ikke minst fantastisk vintermat, frister han.

Mattilsynets kyllingkontroll slaktes av ESA

Tue, 09 Mar 2010 08:29:10 GMT

Flere norske kyllinggårder, slakterier og fabrikker for kylling- og kalkunprodukter fikk besøk av ESAs kontrollører sammen med Mattilsynets folk i midten av januar. I en foreløpig rapport får Mattilsynet ikke godkjent på hygienekontrollen i fjærfebransjen.

ESA mener Mattilsynet overså at avføring følger med kylling inn i matproduksjonen, at det lekket fra taket i en produksjonshall og at det var skittent der matemballasje ble oppbevart. Dessuten sto det råvarer i urene rom, og det var for dårlig kontroll med bakteriefloraen.

- Kritikken er krassere enn vi er vant med, og noe vi må ta svært alvorlig, sier senioringeniør Eivind Smith i Mattilsynet til NRK.

Nortura Hærland i Indre Østfold har i vinter slitt med fuktdannelse i fabrikkhallene på grunn av sprengkulda. Ifølge ESAs rapport har dette problemet ikke blitt fulgt opp av Mattilsynet.

- Vi har tatt tak i dette med en gang og jobber med ytterligere isolering og forsterking av ventilasjonsanlegget, sier fabrikksjef Kai Fjeld ved Nortura Hærland.

Rapporten slår også fast at enkelte forhold som ble påpekt i 2006, ikke er blitt rettet opp. (©NTB)

Duket for slakterikamp i Hålogaland

Mon, 08 Mar 2010 08:31:02 GMT

Under stiftelsesmøtet på Sortland ble det opplyst at 75 bruk hadde tegnet andeler i det nye samvirkeslakteriet. 62 personer var til stede på møtet. Til sammenligning er det ca. 650 bønder som leverer til Horns Slakteri på Leknes og vel 200 til Helgeland Samvirkeslakteri AS.

- Vi har gjort en del forundersøkelser på marked, leveranse, samarbeidspartnere og økonomien i dette, fortalte initiativtaker og styreleder Knut Ivar Finjord fra Sortland under møtet.

Mange utfordringer

Arild Horn er daglig leder for slakteriet på Leknes som ble grunnlagt i 1948.

- Jeg er ikke overrasket over at bøndene i Vesterålen jobber med saken og at oppslutningen er god, men de må være klar over at det er mange utfordringer underveis. Tre sentrale forutsetninger må til for å lykkes: Kvantum, kapital og avsetning. En ting er å skaffe kapital for å få anlegget opp å gå, men like viktig er det å etablere kontroll over driftsmidler og sørge for god likviditet. I dagens marked er det heller ikke alltid like enkelt å finne en god avtaker, en som tar alt, ikke bare de fineste lammene og de beste oksene, sier Horn.

Tre konkurrenter

- Er det plass for både Nortura, Horns Slakteri og Hålogaland Slakteri i et forholdsvis lite marked?

- Et tredje slakteri i vår region må føre til overkapasitet, slik jeg kjenner markedet. Horns Slakteri har investert forsiktig og utvidet gradvis over mange år. Det er jeg glad for i dag. Etablering fra grunnen av er nemlig ikke enkelt. Investeringskostnader, lønn til ansatte, dyrebiler og klassifisører krever stabil drift og stort volum. Nei jeg kan love at det mange ganger er et puslespill å holde jevn produksjon, selv med vel 60 års erfaring i markedet, sier Horn.

Solid vekst

- Nortura vedtok i fjor høst å legge ned slakteriet på Sortland. Bidro dette til flere kunder og større tilførsel hos dere?

- Ja, helt klart. Etter vedtaket 28.oktober 2009 fikk vi mange henvendelser, og økte tilførselen med nesten 45 prosent i november og desember. Totalt økte vi med 17 prosent i 2009. Januar var rolig for alle slakteri, og vi hadde en liten nedgang. Men nå er det full fart igjen. Økningen i februar var på vel 12 prosent i forhold med samme måned i 2009. Og tendensen ser ut til å holde seg. Vi får stadig inn nye navn, og har ellers fått signaler på at flere kommer til når Norturas anlegg på Sortland stenger dørene, sier Horn.

Mister Vesterålen?

- Mister dere Vesterålen som marked dersom Hålogaland Slakteri blir en realitet?

- Det vet vi rett og slett ikke. Vi har gamle, gode kunder som vi håper vil fortsette hos oss.

- Er Vesterålen et viktig marked for Horns Slakteri AS?

- Ja det vil jeg si, selv om andre områder i Sør-Troms og Nordre-Nordland er viktigere. I Kvæfjord og Harstad er den prosentvise andelen betydelig høyere enn i Vesterålen. Det skyldes naturligvis at vesterålingene har vært lojale mot Nortura Sortland for å bevare arbeidsplassene der. Og det finner jeg rimelig, sier Horn.

Hard konkurranse

- Regner du med hardere kamp om produsentene?

- Det ser jeg ikke bort fra. Bønder er opptatt av pris, særlig de som selger store volum. Den som kan tilby best betingelser og service vil trolig trekke det lengste strået. Og Nortura vil neppe sitte rolige å se på at kunder forsvinner til to private konkurrenter.

- Det kan med andre ord bli en hard kamp om produsentene i Hålogaland?

- Ja det tror jeg. Det er vel ingen som vil gi seg.

- Hardere konkurranse kommer vanligvis kundene til gode. Vil bøndene i Hålogaland bli de virkelige vinnerne?

- Kanskje på kort sikt. På lang sikt vet vi ikke hvordan det går. Med så mange aktører på banen kan konkurransen i verste fall slå helt galt ut. Vi er spent på utviklingen, men er tross alt optimister på grunn av den fine økningen i fjor. Og 2010 blir utvilsomt et bra år, sier daglig leder Arild Horn.

Rekord i 2009

Ifølge slakteriets nettside ble det i 2009 slaktet 2191 tonn kjøtt ved anlegget. Slakteriet har kapasitet til å slakte ca. 3000 tonn. Henteområder er Lofoten, Vesterålen, Hamarøy, Salten, Kvæfjord, Skånland, Ofoten og Sør-Troms.

Legger ikke opp til priskrig

Nortura vil ikke legge opp til noen lokal priskrig i Hålogaland, selv om det kommer en ny aktør på banen, sier Frode Vik.

Nortura legger opp til tre slakteri i nord: Karasjok, Målselv og Bjerka. Vedtaket om å legge ned anlegget på Sortland er fattet, og eventuelle nye konkurrenter får ikke innvirkning på omorganiseringen.

- Vår strategi er basert på en helhetstenkning der målet er å redusere produksjonskostnadene mest mulig. Alle slike tiltak vil før eller siden føre til at bonden får en større andel av verdiskapingen. Slakting er noe av det mest kapitalintensive i næringa vår, derfor er det god økonomi i å utnytte slaktelinjene optimalt, sier Vik.

- Betyr dette at dere regner med et visst frafall til Horns Slakteri og Hålogaland Slakteri, dersom sistnevnte blir en realitet?

- Ja, det kan vi ikke se bort fra.

- Baserer du disse antakelsene på erfaringene fra Helgeland?

- Nortura Bjerka merker konkurransen fra Helgeland Samvirkeslakteri, omtrent på det nivå vi regnet med før konkurrenten kom på banen.

- Er det fortsatt overkapasitet på slakting i Nord-Norge?

- Det spørs hvordan overkapasitet defineres i denne sammenheng. Går man ut fra tre skift i døgnet ved alle anlegg, har vi naturligvis enorm overkapasitet. Leggers ett skift til grunn, ser bildet bedre ut. Men Norturas anlegg i Karasjok, Målselv og Bjerka kan uten problemer ta unna alt av slakt i Nord-Norge, sier Frode Vik.

Vil gi pinnekjøtt eksklusiv beskyttelse

Mon, 08 Mar 2010 08:04:17 GMT

Forslaget fra Landbrukets Utredningskontor blir tatt imot med begeistring blant sauebøndene, mens deler av kjøttbransjen er mer betenkt.

- Dette vil gi bedre vern for norske lam og sauer. Forbrukerne vil at pinnekjøttet skal lages av norske råvarer, og en slik ordning, vil sier at de får den varen de forventer å få, sier leder i Norsk Sau og Geit, Ove Ommundsen, til Nationen.

Anders Andegard ved Landbrukets Utredningskontor sier at norsk pinnekjøtt er en rotnorsk matvare som vil passe svært godt inn i ordningen som blant annet har ført til at danske osteprodusenter er blitt nektet å bruke «feta» i markedsføringen av hvit geiteost og som sikrer at det bare er champagne produsert i området Champagne som kan kalles champagne.

- Ordningen gir en eksklusiv rett til navnet og hindrer kopiering. Samtidig fungerer dette som et ekstra mentalt importvern, sier Andegards kollega Torbjørn Tufte til avisen.

Markeds- og prognosesjef Endre Myhr i Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund, som organiserer de frittstående kjøttbedriftene, sier at en beskyttelse av pinnekjøtt som et norsk produkt, kan bli problematisk i år med for lite norsk lam.

- Da vil man supplere med import, og da vil ikke alt pinnekjøtt kunne kalles pinnekjøtt. Det vil igjen få konsekvenser for salget, ser han. (©NTB)

Kvinner eier hver fjerde landbrukseiendom

Mon, 08 Mar 2010 07:54:15 GMT

Lite har skjedd siden daværende landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen (Sp) la fram et strategidokument i 2007 for å bedre likestillingen i landbruket.

Også den gang var bare en firedel av landbrukseiendommene eid av en kvinne, skriver Nationen.

Statistikkgrunnlaget kan imidlertid være litt skjevt. Siden 2002 kan man kun føre opp ett navn ved registrering av enkeltpersonsforetak i Brønnøysundregistrene. Dermed er det mulig at mange kvinner ikke står oppført, selv om de deltar aktivt i driften, eller er deleier.

Siri Bruem ved landbrukskontoret hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at statistikkgrunnlaget er så dårlig at det ikke er egnet til å forme politiske mål ut fra det. Bruem er også styremedlem i Norges Bygdekvinnelag og har jobbet med likestilling i landbruket i flere tiår. Hun mener eierskap er nøkkelen:

- Uten eierskap er det vanskelig å få dem med på å bestemme og være inkludert. Som eier har du en mulighet til å representere eierinteresser i alle sammenhenger. Dette er langt viktigere enn å få flere kvinner til å dyrke korn eller at de skal kjøre traktor, sier hun. (©NTB)

Vil ha mer effektiv jakt på bjørn og jerv

Fri, 05 Mar 2010 23:20:36 GMT

Resultatet av lisensjakten på bjørn og ulv har de siste årene ligger under 50 prosent av de tildelte kvotene, noe som har ført til større bestander enn ønsket mange steder, heter det i begrunnelsen.

- Vi inviterer regjeringen til en dugnad for å gjøre lisensjakt på bjørn og jerv mer effektiv. Dersom regjeringen myker opp regelverket, vil grunneierne bidra til at rovviltjegere kan kjøpe jaktkort som dekker store områder. Det vil også bli gitt bedre opplæring, sier nestleder i Norges Bondelag, Berit Hundåla.

Ned på ønsket nivå

Forslagsstillerne mener at det med de nye grepene vil bli mulig å holde bestanden av rovvilt på et ønsket nivå, minske rovdyrkonfliktene og redusere behovet for felling av bjørn og jerv som har gjort skade på husdyr.

Det er tunge organisasjoner som står bak forslagene: Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Norsk sau og geit, Norges Skogeierforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norskog, Utmarkskommunenes Sammenslutning, Norges Fjellstyresamband og Finnmarkseiendommen.

De ber regjeringen utvide jakttiden for bjørn med 14 dager fram til 1. november. Da blir det lettere å spore på snø. Jakt på jerv skal utvides i forkant av perioden for lettere å kombinere villreinjakt og jervejakt.

Løshunder og skutere

Regjeringen blir også bedt om å vurdere bruk av et begrenset antall løshunder under jakten. Bønder og jegere ønsker å kunne bruke snøskuter for å legge ut og etterse åte, men ikke til selve jakten.

Norges Jeger- og Fiskeforbund vil påta seg ansvaret for å utvikle en frivillig skyteprøve spesielt for jakt på bjørn. Jegere skal kunne trene og ta denne skyteprøver over hele landet, gjerne i samarbeid med det frivillige skyttervesenet.

Grunneierne skal i henhold til forslagene gi anledning til å jakte i mye større områder enn i dag, slik at jakten kan forgå mer effektivt. Papirarbeidet skal forenkles og gjøres lettere tilgjengelig. (©NTB)

Regjeringen har vernet 26 skogområder

Fri, 05 Mar 2010 12:09:40 GMT

De vernede områdene er spredd over hele landet, men det er flest i fylkene Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Oppland.

Av de 26 områdene er 25 naturreservater og ett landskapsvernområde. Blant de 26 inngår utvidelse av fem eksisterende naturreservater. 13 områder inngår i arbeidet med frivillig skogsvern, mens de fleste andre områdene inngår i arbeidet med vern av skog på Statskog SFs grunn og i prestegårdsskogene som eies av Opplysningsvesenets fond.

Flere av de vernede områdene i Nord-Trøndelag har forekomster av boreal regnskog, også kalt kystgranskog, melder Miljøverndepartementet. (©NTB)