På feil side av tilskuddsgrensa - taper 345 000 kr

Landbrukstidende treffer han hos kollega Odd Roald Nilsen, femte generasjons gårdbruker ved Sagelvvatn i Balsfjord. Begge er bekymret for framtida til Nord-Norges største landbrukskommune.

- Tine-prosjektet Melk i framtida har spurt balsfjordbøndene om deres planer for framtida, og svarene er ikke mye å juble for. I dag har kommunen 94 gårdsbruk i drift, inkludert geit. I løpet av noen år kan det i verste fall være bare 30 - 40 bruk igjen.  Jeg har inntrykk av at ganske mange ungdommer er interessert i å overta, men vegrer seg på grunn av den dårlige økonomien i næringa. Og her snakker vi om fine, velrenommerte og skyldfrie gårder! Det kan vi ikke sitte rolig å se på, sier Nedrum og Nilsen.

Kul på fjøsveggene

- Hvorfor ser prognosen for Balsfjord som landbrukskommune så dårlig ut?

- Det har nok flere årsaker. Den generelle utviklingen med stadig færre gårdsbruk har også rammet vår kommune, og vil trolig forsterkes dersom det ikke settes inn mottiltak. Mange bygde nye driftsbygninger på 1970-tallet. Nå er det "kul på veggene", men bøndene har ikke råd til nybygg og utstyr. Det er for eksempel ikke investert i en eneste melkerobot i Balsfjord. (Nord for Dovre er det montert ca. 145 roboter). Det er en ganske trøstesløs situasjon i en kommune der 18 prosent av befolkningen direkte eller indirekte jobber med landbruk, sier bonde Odd Roald Nilsen, og legger til:

- Balsfjord kommune har relativt mange industriarbeidsplasser som frister mer enn landbruk. Tine Meieriet Nord og Felleskjøpet Agri har vært her i mange år. Macks Ølbryggeri vedtok i fjor høst at ny fabrikk skal bygges i Nordkjosbotn. Byggeprosjektet gir kommunen 50 - 60 nye arbeidsplasser. Bra for kommunen, men neppe gunstig for rekrutteringen til landbruket, sier Odd Roald Nilsen og Jon Nedrum.

Juster tilskuddsgrensen

- Hva kan gjøres for å få mer optimisme inn i landbruket her nord?

- Jeg mener tida er overmoden for å justere grensene som distriktstilskuddene i dag følger. Min gård ligger ca. 4 km fra sonegrensa som omfatter Nord-Troms og Finnmark. Gårdsdrifta omfatter en melkekvote på 272 tonn, 10.000 kg kjøtt og et areal på ca. 750 dekar. Med gårdsadresse i Alta, ville jeg fått utbetalt ca. 345.000 kr mer i distriktstilskudd. Der er nemlig utbetalingsprisen 79 øre høyere pr liter melk og 60 øre høyere pr kilo kjøtt. Også arealtilskuddet er høyere i Alta enn her i Balsfjord, sier Jon Nedrum, bonde og regnskapsfører.

Naturlig klimagrense

- Hensikten med distriktstilskudd er å utjevne ulikheter i lønnsomheten i produksjonen. Hvorfor bør grensene endres?

 - Alta har i all hovedsak samme vekstvilkår som for eksempel Målselv og de beste landbruksområdene her i Balsfjord. Sonegrensen for denne type distriktstilskudd bør etter min mening utvides sørover til Lofotodden og Saltfjellet, som på mange måter markerer en naturlig klimatisk grense. Det er vel neppe tilfeldig at prisen på innsatsmidler som kraftfôr og kunstgjødsel er lik i dette området, sier Nedrum.

Skap framtidstro

- Hvem skal betale merkostnadene dersom grensen for tilskudd til areal, kjøtt og melk utvides?

- Staten sparer enorme beløp på etablering av samdrifter og nedlegging av bruk over hele landet. Norge har i dag om lag 2000 samdrifter som i gjennomsnitt har tre eiere. Jeg har regnet ut at staten årlig sparer ca. 240 millioner kr i distriktstilskudd og feriepenger. Tar man med nedlagte bruk i tillegg, snakker vi om milliardbeløp. Bruk litt av disse midlene til å bedre økonomien for dem som fortsatt har tro på norsk landbruk, sier Jon Nedrum.

- Mange bruk legges ned også i Nord-Troms og Finnmark, til tross for landets høyeste tilskudd på kjøtt, melk og areal. Er problemet mer sammensatt enn bare inntekt og tilskudd?

- Det kan være, men jeg mener bestemt at det legges ned forholdsvis flere bruk her enn lenger nord. Jeg har vært bonde i mange år, men aldri jobbet mer og aldri fått så lite igjen økonomisk som i dag. Slik kan det ikke forsette.