Direktoratet for naturforvaltning (DN) offentliggjorde mandag resultatet av denne femårsperiodens INON-kartlegging. Dette er et regnskap for naturinngrep som ut fra bestemte kriterier fører til at arealer med «inngrepsfri» og «villmarkspreget» natur blir redusert.
De største inngrepene er i Kautokeino og Porsanger kommuner i Finnmark, der nye kraftlinjer har ført til at landets INON-områder er redusert med henholdsvis 90 og 60 kvadratkilometer, opplyser seniorrådgiver Ole T. Nyvoll i DN til NTB.
Sammenlignet med femårsperioden 1998-2003 har inngrepene i tidligere INON-områder økt med 30 prosent i landet som helhet.
Tyngre tekniske inngrep
Andre store reduksjoner av INON-områder i perioden 2003-2008 skyldes vindkraftverk på Hitra i Sør-Trøndelag (24 kvadratkilometer), vannkraftverk i Gulen i Sogn og Fjordane (18 kvadratkilometer), vindkraftverk i Kjøllefjord i Finnmark (12 kvadratkilometer), vindkraftverk på Smøla i Møre og Romsdal (8 kvadratkilometer) og en skogsbilvei i Overhalla i Nord-Trøndelag (8 kvadratkilometer).
Definisjonen på inngrepsfri natur (INON) er områder med minst 1 kilometer i luftlinje til nærmeste offentlige vei, skogsbilvei, kraftverk, kraftlinje eller andre tyngre tekniske inngrep. I INON-kartleggingen – som er blitt kritisert og omstridt – regnes skog og fjell som villmarkspregede områder når det er minst 5 kilometer til slike naturinngrep.
Ut fra denne definisjonen er arealet villmarkspregede områder i Norge blitt redusert med 213 kvadratkilometer i perioden 2003-2008. Om lag 145.000 kvadratkilometer regnes fortsatt som inngrepsfrie områder, det vil si at det er mer enn 1 kilometer til nærmeste tyngre tekniske inngrep. I løpet av 20 år, fra 1988 til 2008 ble dette arealet redusert med nesten 6.000 kvadratkilometer.
– Tapt natur
DN skriver at over 1.000 kvadratkilometer inngrepsfri natur «har gått tapt» i perioden 2003-2008. Miljøverndepartementet kommenterer tallene i en pressemelding og skriver at dette arealet inngrepsfri natur «gikk tapt».
Kartleggingen viser at 40 prosent av reduksjonen skyldes kraftverk og kraftlinjer, mens 30 prosent skyldes skogsbilveier, skogsdrift og jordbruk. Naturinngrep på grunn av turisme og reiseliv er årsak til 8 prosent av de reduserte INON-områdene.
– Tallene viser at presset på naturen vår øker. Dermed er tallene et varsku om at utviklingen går i motsatt retning av politiske signaler, sier direktør Janne Sollie i DN i en kommentar til det nye INON-kartet.
Omstridt definisjon
Kritikken mot INON-kartleggingen – og måten INON-kartene er blitt brukt på i arealplanleggingen – er kommet til uttrykk blant annet i avisen Nationen. I en reportasje nylig ble det påpekt at en vei til Femundshytta på vestsiden av innsjøen Femunden i Hedmark ifølge INON-definisjonen førte til bortfall av et villmarkspreget område på østsiden av Femunden.
Janne Sollie kommenterer kritikken i forbindelse med DNs presentasjon av det nye INON-kartet.
– Tallene er ikke et verktøy for å stanse utbygging, men et forsøk på å gi politikerne et best mulig grunnlag når de behandler saker om bruk av naturområdene våre, sier hun. (©NTB)
Jeg er heilt enig med Berna! dette er verdi skaping. Lykke til Gudmund og Britt
Fant sitt paradis på Sunnmørskysten