Ny stortingsbehandling av rovdyrpolitikken

Forliket innebærer blant annet at grenseulven som holder til både i Norge og Sverige, skal telles med i den norske bestanden, ikke som en hel, men som en halv ulv. Når grenseulven telles med, reduseres det norske bestandsmålet, noe som igjen betyr at det kan felles flere ulv enn i dag.
Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) er godt fornøyd med utfallet.
- Jeg mener vi har funnet meget gode løsninger sett i sammenheng med de økende problemene dagens rovdyrpolitikk har ført til for beitenæringen, sier han til NTB.

Bestandsmålet skal vurderes
Rovviltforvaltningen skal skje på en slik måte at ynglingene holdes så nær bestandsmålet som mulig. I praksis vil dette føre til at det kan felles flere ulver og bjørner når bestandsmålet er nådd.
- Dersom bestandsmålet ikke blir nådd, skal det også tas hensyn til beitebruk og lokalsamfunn, heter det blant annet i plattformen.
- Det skal også gjennomføres en ny vurdering av hvor mange bjørner vi skal ha. Regjeringen tar sikte på et bredt forlik i Stortinget om bestandsmålet for ulv og bjørn i løpet av året som kommer, sier Brekk.
Det slås fast at det skal være en lav terskel for å skyte hannbjørner som gjør skade, og for å felle ulv som har gjort skade, eller representerer et skadepotensial, utenfor ulveområdet.

Skal ha rovdyr
Landbruksministeren forsikrer at de store rovdyrene i Norge ikke skal utryddes.
- Hovedtrekkene i forliket fra forliket om rovdyrpolitikken i Stortinget i 2004 ligger fast. Vi skal sikre en rovdyrbestand på et visst nivå og det skal være mulig å drive beitebruk i utmark. Det skal være mulig å ha levedyktig næringsvirksomhet i områder med rovdyr, sier han.
Blant de konkrete tiltakene i Soria Moria 2 for å få til dette, er at det skal gis full økonomisk kompensasjon ved tap av husdyr. Det skal jobbes videre med om hund skal tas med i nødvergebestemmelsen og ressursene til forebyggende tiltak skal økes. Det skal også gis bistand til kommunale fellingslag. (©NTB)