Fant sitt paradis på Sunnmørskysten

De fant bruket og kom til øya i 2001. Gudmund fra jobb som ingeniør i Fræna, og Britt med en mer allsidig bakgrunn. Barne- og ungdomsarbeider, kirketjener, journalist og avløser, bare for å nevne noe.
Men Britt bedyrer at hun i alle fall er oppvokst på gård. Et typisk kystgårdsbruk, med ei mor som drev bruket og passet hus og heim, og en far som hadde arbeid på havet.
- Da vi fant bruket her på Voksa innebar det mulighet til å realisere drømmen om eget gårdbruk med allsidig aktivitet, forteller Britt.

Fra bar bakke

Det var et nokså ribbet gårdbruk de kom til, forteller Gudmund.
- Det var en konkurs som gjorde at gården ble solgt og her var det ribbet for alt løst som kunne ha verdi. Men driftbygningen var bra, og bruket hadde en kvote på om lag 70.000 liter melk. Mer var det altså ikke. Vi måtte nærmest starte fra grunnen. Kjøpe inn redskaper, melkeutstyr og kyr. Litt ekstra kvote har det også blitt etter hvert - vi har vel 85.000 nå.

Bruket har i dag 13 båskyr og 120 dekar jord, inkludert 20 dekar innleid, men Gudmund legger ikke skjul på at han vil ha litt større armslag.
- Vi strever litt med fôrtilgangen. Både areal og bygninger begrenser en god del. Da gjelder det å effektivisere drifta mest mulig.
(Teksten fortsetter under bildet)

BRA FJØS: - Fjøsbygningen var bra, men hele gården var ribbet for utstyr da vi tok over, forteller Gudmund. Han presiserer av melkespannene på veggen bare er til pynt.

Holder kostnadene nede

Gudmund forteller at fjøset hadde fine tårnsiloer, men at han nå skal bygge på et par meter for å bedre utnyttelsen. Totrinns høsting med pickupvogn er det blitt. Videre har han fått tak i river med vifte, slik at graset kommer helt inn på fôrbrettet.
Gudmund og Britt er opptatt av å holde kostnadssida nede. Det funkler med andre ord lite av dyre traktorer og maskiner der i gården. Til gjengjeld viser regnskapet meget tilfredsstillende tall, for eksempel når det gjelder grôvfôrkostnader.
- Jeg satser på gammel traktor, mye brukt utstyr og litt "sjøl-mekking", framholder Gudmund, som, illustrerende nok, nettopp har fått tak et gammelt transportband fra en nedlagt fiskematfabrikk. Det skal nemlig bygges om til fôrutlegger.
Britt framholder imidlertid at kvaliteten på grôvfôret er viktig dersom man skal holde kostnadene nede. Godt grôvfôr bidrar til å senke kraftfôrforbruket.
- Og det at utstyret er av gammel årgang er ikke nødvendigvis en ulempe. Det innebærer nemlig lette traktorer og enkle funksjoner. Er man et skapende menneske er det greit å lage produksjonsutstyret sitt selv. Å være en "overlever" er en del av skapertrangen i et menneske, framholder Britt.

JURVASK: Kyrne på Voksa elsker å gå ute i det fri, og av og til blir det en tur uti vannet for å vaske jurstell.

Bare elitemelk

I alt Britt og Gudmund gjør på gården, legger de vekt på trivsel. Derfor vil de også ha en frimåned i melkeproduksjonen. Løsningen er da konsentrert kalving i september, noe som innebærer at kyrne blir tørre fra august.
- At dyra får sommerferie sammen i flokk på beite i utmarka, ser vi på som ei god investering for dyras trivsel og helse. Dyrlegeregningene her på gården er dertil særdeles lave. Det er stort sett bare avhorning av kalver vi må ha hjelp til. Det er lette kalvinger og kavlene får være ute sammen med mødrene sine og flokken de første dagene. Med andre ord er det ikke bare vi som har fri og gode dager.
Britt framholder behovet for nærhet til dyra.
- Vi har dem rundt oss hele tiden, noe som innebærer fortrolighet og tillit. Dette gir i sin tur god ytelse og god melkekvalitet, forteller Britt og medgir oss at bruket leverer bare elitemelk.

Skjellanlegg

Men det holder ikke med bare melkeproduksjon for Britt og Gudmund. Gården har også konsesjon på produksjon av blåskjell. For tida har de et prøveprosjekt gående, men de gode erfaringene så langt, og den gode skjellvoksteren, gjør nok sitt til at produksjonen blir permanent.

HØNER: Høner på tunet er selvsagt for en besøksgård

- Jeg er oppvokst i strandsonen og hjemme søkte vi om konsesjon i 1986 og har siden da drevet i liten målestokk. Selv har jeg i ulike sammenhenger vært med og satt skjellnæringa i Møre og Romsdal på kartet, både lokalt og regionalt, forteller Britt, som mener skjell har en framtid, bare det ikke blir for mye stordrift.
- Her i fylket har vi flere eksempler på storsatsing som har gått over ende. Innovasjon Norge har kanalisert betydelige beløp til forskning og ulike prosjekt knyttet til de store anleggene, men det er blitt lite att på de som har gjort jobben, mener Britt, som håper støtteordningene nå skal komme den vanlige skjellbonden mer til gode.
- Skjellbonden har nemlig mer av de samme intensjoner som bønder flest - nemlig å høste fornuftig og ta vare på naturen.

Besøksgård

Det er ganske livlig på gården til Britt og Gudmund. Brigu Hav og Land tilbyr nemlig litt av hvert innenfor det som blir omtalt som besøksgård eller Inn på Tunet. Kyr, hester, sauer, geit, kaniner og frittgående høner er svært så populært både for barnehager og skoleklasser, som ofte kommer på besøk. Populær er også minigrisen Trulte, som er blitt en kjendis på Voksa. Den tar sine faste turer rundt på øya og besøker naboer, ja, rett som det er tar den også en tur ned til ferjeleiet.
Men det er ikke bare de yngste som trives på tunet. Det legges også til rette for blåturer og bedriftsbesøk med servering i den gamle stua på gården.

HESTENE: Brigu Hav og Land har seks hester av ulike raser. Nå er det tilbud om terapiridning som planlegges.


Britt og Gudmund satser ellers på en del salg av produkter fra gården. I dag selger de både kuskinn og saueskinn. Etter hvert vil de vurdere salg av foredlede kjøttprodukter og hjemmelaget is.

Terapiridning

Hestene på gården er verdt et kapittel for seg. Seks hester av seks ulike slag er ikke så vanlig. Her er både islandshest, dølahest, nordlandshest og fjording, for uten et lettdøl og en blanding mellom islandshest og fjording.
Hestene er nemlig sentrale når det gjelder de mer konkrete framtidsplaner, og Britt forteller at det går i retning av terapiridning.
- Jeg er under utdanning innenfor hest og helse på Starum. Videre må vi bygge et sanitæranlegg som tilfredsstiller kravene. Når det er på plass, vil vi sette i gang, forteller Britt.
- Vi har presentert vårt tilbud for flere institusjoner, og interessen ser ut til å være meget god. Tilbudet her er også lett å nå, i og med at det bare er snakk om en liten ferjetur fra kommunesenteret Larsnes. Og så er det jo egentlig bare to timer med fly frå Oslo, også.

VAKKERT: Ved Brigu Hav og Land blomstrer både kreativiteten og lysten til å drive som allsidige bønder.

Det gode liv

Britt og Gudmund lever det gode liv på Voksa. De liker begge den litt langsomme tilværelsen. De liker å ta imot folk og å være vertskap. De liker å være bønder og de liker den nærheten til natur som bondelivet byr på. Mye tid går med til fjøsarbeid, men det blir alltid tid til turgåing, jakt, fiske eller dykking, om det så skulle være.
- Dette livet gir oss så mye og vi føler oss stolte over å være bønder. Det å produsere mat er noe av det viktigste vi kan gjøre her i verden, og det gir oss en ekstra stolthet når folk kommer hit og ser matproduksjonen på nært hold. Ikke minst at vi er ekte - at vi ikke bare er kulisser.